Øya Šolta tilhører Sentral dalmatiske øyene og ligger i den sentrale delen av Adriaterhavet. Split ligger 15 kilometer unna og Šolta er skilt fra fastlandet med Split kanalen. Med en lengde på ca 19 km strekker denne øya seg fra vest - nordvest - sørøst. Šolta er den største øya og har syv holmer som ligger i nærheten av havnen Maslinica. Øya er blant mellomstore dalmatiske øyene, og overflaten er på 13. plass etter størelsen. Øyene Losinj, Pasman, Cres, Krk, Brac, Pag, Rab og Hvar er større enn Solta, og Ciovo og Drvenik er mindre. Det bør nevnes fire viktige havn på øya, nemlig: Stomorska Necujam Maslinica og den viktigste havnen Rogac. En viktig sentrum av øya er Grohote og landsbyer er Srednje selo, Donje selo og Gornje selo. Det er sju øyer som ligger i skjærgården utenfor Maslenica og det er: Stipanska, Radula, klippen Kamicic, Grmej, Polebrnjak og Saskinja. Disse øyene er svært lite befolket, mens i løpet av sommeren tiltrekker de seg mange bade turi...ster. Første gangen ble Solta nevnt under navnet "Olinta" som oversatt fra gresk språk betyr at fiken ikke er moden. Navnet er nevnt av den greske geografen Scylax. Det antas at Olinta folket befolket denne øya og det er slik den fikk navnet sitt, men det finnes og en teori at grekerne gjorde om et lignende navn og gjorde det mer gresk. Data om befolkningen i Solta daterer tilbake til den neolittiske perioden, noe som gjenspeiles av de mange arkeologiske utgravninger og gjenstander som kniver og steinøkser funnet på Zaduci. Fra bronsealderen er det funnet mange tunge gjenstander som ulike verktøy og våpen. I fortiden, dette området var befolket av illyrerne som bodde på de høye åsene, og slike boliger er besøkt av turister i Gradac og Vela Straza. Det er en legende som sier at over bukten Senj ligger hjemmet til dronning Teuta som regjerte her fra 231 f.Kr. til 228 f.Kr.. Solta er også bebodd av illyriske Dalmatinere, noe som gjenspeiles av de to innskriftene som er bevart i det arkeologiske museet i Split, hvor de nevnte navnene er karakteristiske Plator og Praecius. Mange arkeologiske funn ble tilfeldigvis funnet og slik er øya forblitt svært interessant for historikere og geografer. Det er også forblitt mange andre bosetningsspor fra antikken med gjenstander og verktøy.I Mirine som ligger vest for Donje selo er det funnet deler av veggene til "villae rusticae". Mange steder i Grohote arkeologer har funnet rester av romersk kultur, og 12 inskripsjoner fra graver og monumenter bør også påpekes som en av de mest kjente funn fra denne tiden. I begynnelsen av det fjerde århundre begynte kristendommen å utvikles og Solta var under denne påvirkningen. Fra den tiden er et svært viktig tidlig kristen basilika og to sarkofager, som er funnet i kirken St.Stjepan. Avar folket erobret ved slutten av det 7. århundre Salon, og dens innbyggere flyktet til Solta som etter en viss tid ble befolket av kroater. Under regimet til ungarsk- kroatiske konger Solta ble spesielt styrket, og de mest betydningsfulle var en adelsfamilie Kacic som var fientlige mot Split. Under angrepene på Spilt Solta ble ruinert da dens hersker Osor Kacic plyndret og ødela kirken. St.Stjepan i 1240. Men Solta ble også nevnt i det 13. århundre da Kacic familien solgte denne øya til berømte adelsmenn. På den tiden landsbyboerne var engasjert i produksjon av trevirke, kull og kalk, men den viktigste næringen var jordbruk og husdyrhold. På den tiden Solta viste seg som en viktig inntektskilde som brakte inntekter, og folk levde den slags liv de fortjener. Dessverre på midten av 14-hundretallet Solta ble igjen plyndret og brent av venetianerne, og frem til det 19. århundre var det viktigste målet for pirater og fiender. I 1418 har venetianerne blitt eiere av Solta, og i mange år hersket over øya frem til 1797. Under venetiansk styre var Solta et viktig tilfluktssted for mange herskere som kjempet mot tyrkerne, og det bør bemerkes at på dette tidspunktet i landsbyene ble det gjort tiltak for å lage forsvarsmekanismer - tårn. Den mest kjente av disse tårnene var det slaviske tårnet der det er i dag sete for kommunen Solta. Solta har veldig varme somre, ingen nedbør og kalde vintre med sterk vind og mye regn. I sommermånedene er gjennomsnittstemperaturen 30 grader Celsius, og faller gradvis i løpet av 8., 9. og 10. måneden. Med en gjennomsnittlig nedbørsmengde på bare 807 millimeter er dette et veldig varmt og tørt område, ideelt for vekst av turisme. Mistral og Bora vinden er den mest kjente på øya. Sørsiden av Solta har endret sitt utseende på grunn av sørvinden, og er i hovedsak bratt og uegnet for livet. Jugo- sørvinden skaper store bølger, og vannet er derfor svært høyt, mens under antisyklonsk sørvind er været stabilt, tørrt og skyfritt. Denne øya har mange strender, bukter og hus hvor mange seilere samles og nyter utsikten over det dype blå havet. Bukter kan besøkes via landeveier, men dette alternativet for turister er ikke akkurat attraktivt. Fiskernes hus som ligger i bukter har ikke elektrisitet, det å samle regnvann blir nødvendig for livet, signal for Internett og mobiltelefonen finnes ikke slik at sørsiden av Solta er definitivt et sted hvor man kan rømme fra støy og trekke tilbake i en rett sølibat. Det er verdt å nevne de berømte bukter på øya. En av de vakreste og mest populære heter Sesula, som er veldig ensom, men også beskyttet. Du kan besøke den med bil, sykkel eller til fots. Det er også kjent "Sismis" restaurant hvor du kan prøve dalmatiske viner og nyte god mat. Spesielt egnet bukt for seiling er bukten Poganica, som kan bare nås til fots. Bukta som har en vakker grusstrand og fiskerhus er Zaglav. Den er perfekt for bading, selv om den bare brukes av Šolta innbyggere og tilfeldige turister. Selv om Solta har mange flere bukter, er det verdt å nevne at den største heter Tatinja som med sine fine grusstrender er fantastisk.